Opplysningstiden

1650 1665 1694 1751 1776
Det første kaffehuset åpnes i Oxford og gir folk tilgang til trykksaker og aktuelle debatter Journal des Sçavans blir det første av en rekke vitenskaplige og litterære tidsskrifter Slutt på trykkesensur i England Første bind av «Encyclopedien» kommer ut i Paris. Det tar 21 år å ferdigstille alle de 28 bindene Prinsippet om trykkefrihet nedfelles i den amerikanske uavhengighetserklæringen, og i den franske borgerrettserklæringen i 1789

Å forandre hvordan folk tenker

Encoclopedien

Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

Tittelsiden på «Encyclopedien», trykket i 1751

I 1751 kom første bind av «Encyclopedien» ut i Paris. Da det var ferdig, besto verket av hele 71 818 artikler og 3 129 illustrasjoner samlet i 28 bind. Det hadde til hensikt å presentere all menneskelig kunnskap og derved bryte ned det forfatterne så på som gammel overtro.

Trykkekunsten hadde gitt hele Europa del i Martin Luthers tanker og redusert den katolske kirkes autoritet som forvalter av sannheten om hvordan mennesker kan bli frelst. Encyclopedien og andre bøker spredde nå opplysningstidens ideer ut over både Europa og koloniene i Den nye verden, og stilte spørsmål ved ikke bare pavens, men selve Bibelens autoritet i filosofiske og vitenskaplige spørsmål.

Skoleklasse i 1790

Leverandør: The Granger Collection / Scanpix | CC (by nc sa)

Flere lærte å lese. Her underviser en lærer klassen sin ved en skole i New England i 1790-årene.

Det var ikke lenger bare overklassen som fikk del i de nye ideene. Det antas at antall mennesker som kunne lese, doblet seg i Frankrike gjennom 1700-tallet.

Enkelte forskere mener også at det foregikk en revolusjon i lesingen på denne tiden. Mens folk tidligere hadde et lite antall bøker som man leste mange ganger og gjerne høyt sammen med andre, ble det fra midten av 1700-tallet vanlig at man ønsket å lese så mange bøker som mulig, og gjerne alene.

Vanlige mennesker kunne låne bøker i både offentlige og private biblioteker, og det fantes kafeer som tilbød forelesninger, diskusjoner og bokutlån. Det ble også publisert egne serier med billigbøker for allmuen.

De gamle autoritetene kjempet mot de nye tankene ved å sensurere bøker og andre trykksaker. Selv «Encyclopedien» ble forbudt av de franske myndighetene. Men arbeidet fortsatte i hemmelighet. Utgiverne hadde mange høytstående tilhengere, og dessuten skapte de flere hundre arbeidsplasser, så myndighetene så gjennom fingrene med det.

Kravet om trykkefrihet ble en viktig del av opplysningstidens idéinnhold. Det ble nedfelt i dokumentene til både den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 og den franske borgerrettserklæringen i 1789.

Side fra Encyclopedien

Leverandør: akg-images/Scanpix | CC (by nc sa)

Alt om det meste

Det var ikke grenser for hva «Encyclopedien» tok mål av seg til å omhandle. Behov for å bore et hull i skallen? Her har du instrumentene du trenger, og fremgangsmåten!

Voltaire og Diderot på Cafe Procope

Jean Huber Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

På kaffebar i Paris

Kaffehus eller kafeer var viktige møtesteder både for intellektuelle og for allmuen i opplysningstiden. I England åpnet den første i Oxford i 1650. Her ser du Voltaire og Diderot med venner på Café Procope, som åpnet i Paris i 1686. Det var faktisk her Diderot bestemte seg for å lage «Encyclopedien».