Avisene på nett

1994 1995 1996 2000 2000 2002
San Jose Mercury News publiserer den første nettavisen på verdensveven Brønnøysund Avis blir første norske nettavis, med Dagbladet hakk i hæl De aller fleste amerikanske aviser har egne nettsider Internettleverandøren AOL kjøper mediegiganten Time Warner CNN Dotcom-boblen sprekker. Internettselskapene raser i verdi, og investeringene tørker inn Google News tar deler av markedet fra nettavisene

«Content is king»

Ikke bare var De olympiske vinterlekene på Lillehammer i 1994 «the best winter games ever» (ifølge IOK-president Samaranch). De var også det første OL i historien som hadde direkte resultatformidling på Internett.

Direktør Knut Falchenberg i Oslonett, 1995.

Fotograf: John Myhre | Leverandør: Aftenposten/Scanpix | CC (by nc sa)

«500 000 nordmenn er allerede tilkoblet det nye vidundermediet Internett», skrev Aftenposten i 1995. Her er direktør Knut Falchenberg i Oslonett som da var kjøpt opp av Schibsted-konsernet.

Det var internettleverandøren Oslonett som sto bak, og stuntet gjorde at vanlige folk ble interessert i det nye mediet. Avisene skjønte at dette var noe de også kunne ha nytte av.

De første norske dagsavisene på nett var lokalavisen «Brønnøysunds Avis» 6. mars 1995, og «Dagbladet» to dager etter. Det var mindre enn ett år etter at «San Jose Mercury News» hadde publisert den første nettavisen i USA. I løpet av 1996 hadde de aller fleste avisene egne nettsider.

I begynnelsen inneholdt de bare de samme sakene som papiravisen. Men etter hvert kom det innovasjoner som mulighet for kommentarer og lyd- og videoklipp. Ideen var at det nye mediet skulle hjelpe de tradisjonelle mediene til å levere nyhetene raskere, bedre og til en større målgruppe.

«Content is king» hevdet blant andre Bill Gates på denne tiden. Det var innholdet brukerne ville være villige til å betale for. Nettet var derfor noe de store, tradisjonelle medieorganisasjonene kunne tjene penger på.

Trodde man.

Internettleverandøren AOL var i 2000 verdsatt så høyt at de kunne kjøpe mediegiganten Time Warner CNN i det som var forretningshistoriens største oppkjøp. Det gikk åt skogen. Det viste seg at nettbrukerne ikke var interessert i å bruke Internett slik de brukte tv, eller betale så mye som ble krevd. Teknologiaksjene var overpriset, og 13. mars 2000 sprakk det som er blitt hetende dotcom-boblen. Ti år senere hadde Time Warner og AOL en samlet verdi som bare var en sjuendedel av hva den var før boblen sprakk.

Nettavisenes forløper

Allerede i 1981 fikk to til tre tusen husstander i California tilgang til nyheter over Internett.

Her blir nyheten presentert i en tv-sending fra den gang.

Norges første digitale medium

Se NRK introdusere tekst-tv (og fjernkontrollen, et «tilleggsutstyr» til fjernsynsapparatet) da prøvesendingene startet i 1979. Våren 1983 startet de regulære sendingene. På den tiden fantes det ingen andre medier som kunne levere helt ferske nyheter nøyaktig når du selv ville lese dem.

Teknologien var hentet fra BBC som i 1974 lanserte sin Ceefax-tjeneste.

Les mer her.

Dagbladets nettavis 2. november 1996

Tidsmaskin

Wayback Machine kan du søke opp gamle nettsteder fra hele verden. Her er den eldste arkiverte utgaven av Dagbladets nettavis, fra 2. november 1996.