Fjernsynet blir til

1907 1925 1928 1929 1936 1939
«Foto-telegraf», en slags telefaksmaskin: Arthur Korn Elektromekanisk fjernsyn: John Logie Baird Helelektronisk fjernsyn: Philo Farnsworth og Vladimir Zworkyn Regelmessige prøvesendinger: Baird i samarbeid med BBC BBC Television «Fjernsynets fødsel»: David Zarnoff i RCA på verdensutstillingen i New York

Fjernsynets mange fødsler

Da kong Olav V åpnet den første offisielle fjernsynssendingen i Norge 20. august 1960, var mediet allerede gammelt. Men akkurat hvor gammelt er ikke så lett å bli enige om. Mediet som førte verden sammen til en global landsby, ble nemlig selv utviklet globalt.

Bilde fra Bairds fjernsyn

Fotograf: Leverandør: Science Photo Library / Scanpix | CC (by nc sa)

Tv-bilde fra John Logie Bairds fjernsyn. Oppløsningen var 30 linjer, og det klarte å overføre fem bilder pr. sekund. Sendingene gikk på mellombølgen, og på Vestlandet var det flere som hadde mottakere og kunne se dem.

Allerede i 1925 klarte skotten John Logie Baird å sende bevegelige bilder gjennom luften i et varehus i London. Han fikk etter hvert i gang prøvesendinger i samarbeid med BBC. To sendere måtte til, en til bilde og en til lyd. Til å begynne med hadde han bare den ene, så de første seks månedene besto sendingene av to minutter bilde og to minutter lyd etter hverandre.

Baird, og andre oppfinnere i USA, Russland og Japan, brukte mekaniske deler sammen med elektronikk i apparatene sine. Den første som kunne vise fram et helelektronisk system, var amerikaneren Philo Farnsworth i 1928. Han havnet i en patenttvist med RCA hvor Vladimir Zworykin hadde utviklet et lignende system. Farnsworth vant saken, og er blitt stående som den siste av de store oppfinnerne som helt på engen hånd utviklet banebrytende ny teknologi.

David Sarnoff introduserer fjernsynet

Leverandør: Bettmann/Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

RCA-sjefen David Sarnoff i den første fjernsynsendingen fra verdensutstillingen i 1939.

«Fjernsynets fødsel» ble annonsert med brask og bram i 1939 på verdensutstillingen i New York, selv om BBC da hadde hatt regelmessige sendinger i tre år. Selveste president Franklin D. Roosevelt talte på skjermen. Publikum kunne prøve seg foran kameraene, og RCA viste fram sine nye mottakerapparater, hvor noen modeller måtte kombineres med en radio hvis man ville høre lyd sammen med bildene.

Utviklingen fikk en brå stopp da den andre verdenskrig brøt ut. I de krigsrammede landene hadde folk annet å tenke på, og ingeniørene trengtes til å utvikle radar og annen militær teknologi. «Jeg tror jeg kysser deg nå», var de siste ordene som gikk på lufta før senderen i London ble slått av 1. september 1939. Den som fikk kysset, var Mikke Mus.

Men folk hadde fått en forsmak, og da krigen var slutt, eksploderte interessen. I USA steg produksjonen av tv-apparater fra 178 000 i 1947 til 15 millioner fem år senere. Halvparten av alle amerikanske hjem hadde en tv i 1955. I Storbritannia vokste antall lisenser fra knapt 15 000 i 1947 til over en million i 1951, og 3,2 millioner i 1954. Også i Frankrike og Sovjetunionen bredte tv-antennene seg ut over hustakene.

Det første fjernsynet

John Logie Baird demonstrerer selv fjernsynet sitt i denne filmavisen. Han brukte roterende skiver med linser og spalter for å skanne bildet.

Et BBC-program fra 1936

Se en rekonstruksjon av et fjernsynsprogram fra 1936. Det er filmet med Bairds 30-linjers kamera. Musikken er fra det originale programmet.

Fjernsynets amerikanske «fødsel»

RCA presenterte fjernsynet for amerikanerne på verdensutstillingen i New York i 1939. Her er en introduksjon til det nye mediet produsert av RCA samme år.

«Television is here again»

BBC stengte fjernsynssendingene under krigen. Her kan du se programmet som åpnet dem igjen i 1946.

Klikker du deg litt rundt, får du en gjennomgang av teknologien de brukte, og noen tidstypiske programformater.

Programmet består av sju deler.